Silketrykk tilhører sjablongtrykk, som kalles de fire hovedtrykkmetodene sammen med litografisk trykk, boktrykk og dyptrykk. Sjablongtrykk inkluderer transkripsjon, perforert mønster, spraymønster og silketrykk. Prinsippet for sjablongutskrift er: under utskrift overfører trykkplaten (papirfilmplate eller annen platebase med hull som blekket kan passere) blekket gjennom hullene i sjablongen til underlaget (papir, keramikk, etc.) gjennom et visst press. ) for å lage bilder eller tekst.
Silketrykk består av fem elementer, nemlig silketrykkplate, nal, blekk, trykkbord og underlag. Nettet til den grafiske delen av silketrykkplaten kan trenge gjennom blekket, og nettet til den ikke-grafiske delen er ugjennomtrengelig for blekket. Ved utskrift, hell blekk på den ene enden av silketrykkplaten, påfør et visst trykk på blekkdelen av silketrykkplaten med en nal, og flytt til den andre enden av silketrykkplaten samtidig. Blekket presses på underlaget av nalen fra nettet til den grafiske delen under bevegelsen. På grunn av blekkets viskositet er avtrykket festet innenfor et visst område. Under utskriftsprosessen er nalen alltid i kontakt med silketrykkplaten og underlaget, og kontaktlinjen beveger seg med nalens bevegelse. Et visst gap opprettholdes mellom dem, slik at silketrykkplaten under trykk genererer en reaksjonskraft på nalen gjennom sin egen strekk. Denne reaksjonskraften kalles returkraft. På grunn av effekten av tilbakeslagskraft er silketrykkplaten og underlaget kun i bevegelig linjekontakt, mens andre deler av silketrykkplaten og underlaget er separert, noe som sikrer utskriftsnøyaktigheten og unngår flekker av underlaget.
